På onsdag er det begravelse. Da sier vi farvel til barnas oldefar.
To av barna skal dele ut hefter ved inngangen til kirka, og det er vel noe av det jeg gruer meg mest til.. å se de stå der! Men så gruer jeg meg veldig til mitt tredje barn som skal bære hjerte av røde roser ut fra kirka... og jeg gruer meg til presten skal tale om ham, den nekrologen jeg har skrevet! Og jeg gruer meg til et minneord som en slektning skal holde i kirka... Huff som jeg gruer meg.. jeg har så lett for å gråte at det nesten er plagsomt! Værst blir det vel likevel når bilen kjører avgårde med båren etter at den er ute av kirka... eller kanskje når de (inkl mannen min) bærer ut kisten..
Egentlig kunne jeg bare skrevet: "Jeg grurer meg"... for jeg gruer meg til alt!!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Håper det gikk greit med dere. Det er vanskelig med begravelse, og ikkje lett å holde tårene tilbake, men kanskje de ikkje gjør så mye om en gråter.....
SvarSlettTakk for omtanken sonja. Det gikk greit, men tungt er det jo uansett! Og jeg tror alle har godt av å få slippe tårene fram når man er i en slik situasjon.
SvarSlett